It started with a kiss, and turned out something else

http://i43.tinypic.com/11qmluo_th.jpg
Det startet faktisk med et kyss. Han utfordra meg til å kysse han første gangen vi møttes. Sitter ennå med de følelsene jeg hadde den dagen friskt i minnet. Var så redd for at han skulle være drit stygg irl, og at alt bare skulle gå i dass, at han kom til å synes at jeg var disgusting. Iløpet av det lille kvarteret jeg satt på togstasjonen, så tenkte jeg minst tusen ganger på å bare stikke av. Så glad for at jeg ikke gjorde det. Og når fyren på høyttaleranlegget sa at toget fra Mysen hadde ankommet stasjonen, trodde jeg at jeg skulle besvime av nervøsitet. Hadde med papir i veska i tilfelle jeg kom til å begynne å bli neseblod, som jeg ofte gjør når jeg er veldig nervøs. Hadde minst to pakker Extra tyggis i kjeften, og følte meg kvalm og svett i hendene.

Og der var han, jeg var ganske sikker på at det var han jeg så. Så fikk han øye på meg, og smilte, og fortsatte å gå i min retning. Hadde så lyst til å hoppe ned i togskinnene og vente til et tog kjørte på meg, men kroppen ville ikke lystre, og det føltes som at det var et magnetfelt. Han var så FIN, klarte ikke å motstå det. Og før vi i det heletatt fikk sagt hei, kysset jeg han. Eller, han kysset meg. Eller, vi kysset hverandre. Og alt bråket av mennesker og tog som stoppet og busser og biler, alle lydene ble filtrert ut av hodet mitt og det eneste jeg hørte var pusten hans, og hjertet mitt som slo så fort og hardt at jeg trodde det skulle eksplodere i brystet mitt. Føltes som at vi hadde kysset hverandre tusen ganger før, for det føltes så utrolig naturlig. Alikevel var det helt spesielt, for det føltes akkurat som i sånn som man ser på film, fyrverkeri og ville hester som løper på en eng. Alikevel tok det en stund før vi turte å satse. Og nå ligger alle kortene på bordet, og det er nok den beste sjansen jeg noensinne har tatt i livet mitt. Angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen og faktisk svarte han på Skybyen, at vi planla å møtes, og faktisk møttes. Etter første møtet gikk ting relativt fort. Og når vi endelig hadde summet oss etter første kysset, og faktisk pratet, så føltes det som om vi hadde kjent hverandre i flere år.

Jeg elsker at han er såpass høy (eller jeg er lav) at jeg må stå på tå for å kysse han, men at jeg også rekker opp til å ta han i øret om han ikke oppfører seg. Jeg elsker de små tingene han gjør, som å sende nattameldinger selv om han ikke må det. At han forteller meg hver eneste gang han får sjansen, at jeg er vakker. At han bryr seg så mye som han gjør, det er ikke til å beskrive.

Jeg føler meg mye sterkere nå, enn på veldig, veldig lenge. Føles som han nesten mater meg med selvtillit og positivitet, mer positiv fyr må man lete lenge etter! Han liker de små feilene mine, som at jeg raper i tide og utide, og gråter når jeg blir veldig glad. At han lar meg gråte, men prøver å få fram smilet mitt. Er rart at jeg ikke har ødelagt kjeven, for jeg smiler så mye når jeg snakker med han. Og vi snakker hele dagen, har brukt MYE penger på kontantkort de siste månedene, men det er så verdt det!

Følelsene mine for deg er som universet. Ubegripelig stort, og det utvider seg heletida. Følelsene mine for deg utvikler seg, hele tiden. (Ja, den replikken stjal jeg fra deg, sorry pus<3). Du er min beste venn, og min kjæreste, og mitt kjæreste. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Rart å tenke på at vi har levd hver våre liv uten å vite at den andre eksisterte i 18 år. Ren fornuft tilsier at jeg derfor vil kunne klare meg uten deg, om alt plutselig tar slutt. Men jeg har ikke så lyst til å finne ut om det stemmer. Eventyret har bare såvidt begynt! Er så glad i deg, kjære. <3



Én kommentar

Kristìn ♥ David

21.nov.2011 kl.10:34

Jærte. Han får bærre oppfør seg årntli ellers bli det juling. :) Neida, dåkker e nu altså bærre så søt. :D Trur du ikke eg sjønne ka tryne ditt på det siste bilde betyr? jizz!

Skriv en ny kommentar

hits