I feel like shit, but at least I feel something

Jeg skulle ønske apatien som lurer i mørket, bare kunne få det overstått, ta over kroppen min og gjøre meg til det hjerteløse, uempatiske og ufølsomme monsteret jeg egentlig er. Det har vært så vanskelig å sette ord på alt som foregår. Både inni hodet mitt og rundt meg, for jeg får ikke med meg noe som helst.

Jeg føler veldig lite. Jeg bare gir faen, rett og slett. Jeg vet at folk prater til meg, men jeg får ikke med meg ett eneste jævla dønn av hva de sier. Det eneste som betyr noe, er å få i meg mat, og litt søvn.

Jeg sovna av i tysktimen idag, er så _jævlig_ trøtt for tiden. Selv om jeg sov 8 timer igår, og la meg relativt tidlig. Våkna opp og følte meg enda trøttere. Jeg er så sliten for tiden, både fysisk og psykisk, men mest mentalt. Jeg har bare ikke motivasjon til å stå opp om morgenen lenger. Jo, jeg har én. Men han sitter hundrevis av mil borte fra meg. Men jeg må bare bite tenna sammen og bli ferdig med dette helvetet av et skoleår, så får jeg kanskje sjansen til å få gode nok karakterer til å fullføre sisteåret nede i Oslo. Det er drømmen.

Jeg er kanskje utsugd for alt som heter følelser. Men jeg er sta som få, og det skal mye til få å stoppe meg når jeg først setter meg mål jeg skal nå. Jeg vil til Oslo, være nærmere min kjære Simen, min lille Lukas, søs og Børge. Og jeg har forelsket meg helt i å reise med tog. Det er enda bedre enn buss, tilogmed. Det er så stille og rolig.

Én kommentar

Kristìn ♥ David

12.okt.2011 kl.09:35

jærte

Skriv en ny kommentar

hits