We don't see your scars; are you afraid of who you are?

Jeg er så lei av denne plassen. Disse menneskene, stappfulle busser av folk jeg egentlig ikke tåler trynet på. Folk som smisker bare for at jeg skal kjøpe røyk til dem. Folk som utnytter en.
Bare fordi jeg er så jævlig dumsnill og tror at jeg kan kjøpe kjærlighet. For det kan man ikke.

Vi har alle feil, og mangler. Jeg har kanskje flere feil enn andre. Men jeg vil ikke lenger gå med senket hode. Jeg vil gå med hevet hode og rake skuldre. For jeg er lei av å bli sett ned på og få medynk. Og det går bra med meg, så lenge folk ikke prater om det som har skjedd, og minner meg på det. Jeg vil bare synke ned i jorda og forsvinne, for stemmene som skriker at jeg ikke betyr noe, er høyere enn alt annet jeg hører. Stemmene overdøver mine egne tanker av fornuft og rasjonalitet, og jeg klarer ikke å tenke logisk.

Jeg vil være lykkelig. Ikke sitte inne i min egen boble og synes synd på meg selv, for det hjelper ingen. Det er så jævlig godt å grine iblant, bedre enn sex og sjokolade til sammen. Jeg kommer til å være surken og lett ta til tårene de neste dagene. Men det blir godt å få all faenskapen ut. Så skal jeg være glad og glede meg til jeg skal til Mysen om 11 dager. <3

Én kommentar

Kristìn ♥ David

30.sep.2011 kl.11:02

Snuppi :*

Skriv en ny kommentar

hits