helt ærlig

Måtte Gud straffe meg om jeg tar feil. Men det skulle være oss. Vi skulle leve på nudler og Cola, fordi vi brukte hele månedsstipendet på nye medlemmer i den enorme CD-samlinga vår. Vi skulle se på anime og drikke lunken Cola fra samme flaske, glemme pizzaen i ovnen så den ble brent, stå på verandaen din og prøve å telle alle stjernene sammen. Vi skulle telle alle prikkene i taket på soverommet, drikke oss full på Bacardi og spille Super Mario til tomlene falt av. Vi skulle høre den samme sangen på repeat hele natta. Vi skulle sitte våken hele natta og prate om alt mellom himmel og jord. Vi skulle sovnet av med TV'en på, jeg skulle høre på snorkinga di hele natta.

Du orker å høre på meg, du kysser meg selv om jeg har fylleånde og ser ut som et dass dagen derpå. Du synes jeg er vakker uten sminke, og du synes jeg er morsom selv om jeg har forjævlig humor. Du synes jeg er for pen til å være med deg. Du ler av de samme tingene som meg, og du forstår ikke hvordan "en som meg" kan ha følelser for "en som deg".  Fasiten er alle de små tingene du gjør. At du alltid har en skulder jeg kan gråte på, at du alltid sier det rette for å muntre meg opp. At du setter pris på musikken jeg tipser deg om, at vi, etter så lang tid, med drama, kan være sammen som venner, og gjøre ting sammen. At vi kan le av de samme teite tingene.

Om det ikke er kjærlighet, så vet jeg ikke. At du fortsatt bryr deg om meg etter alt som har skjedd. Du har valget om å bli eller gå, men du har aldri viket en eneste centimeter fra meg. Du er alltid der. Du kan ikke forvente at jeg bare skal gå og treffe andre, når jeg vet at du alltid er der. Det gjør det så utrolig vanskelig å komme seg ut. Iblant skulle jeg ønske at du var en drittsekk, slik at jeg kunne komme over deg og finne noen andre. Men du må være så jævlig snill, grei og forståelsesfull hele tiden. Hvorfor klandre meg for å ha følelser for deg, når det er du som må være så jævla fantastisk. Jeg hater at du er fantastisk, snill, omsorgsfull og fornuftig. Jeg hater å se deg i øynene, for jeg smelter som en snømann i juli av blikket ditt. Jeg hater at jeg får gåsehud hver eneste gang du tar på meg. Jeg hater at jeg er så hjelpesløs og tragisk. Jeg hater at jeg skal være så besatt og gal etter deg. Jeg hater tanken på at jeg måtte møte deg, av alle mennesker på jorda. Så faller jeg så jævlig for deg. Jeg har ikke grønske på knærne eller blåmerker, jeg har bare et jævla stort hull i brystet.

Jeg er en forferdelig person. Det er ikke noen sin feil, bare han/hun-der-oppe, som sitter og gnir seg i hendene av fryd på min bekostning. Jeg begynner virkelig å tvile på at det finnes noen Gud.

2 kommentarer

TanjaHagen.

31.jul.2011 kl.00:10

<3 you will make it.

Kristìn ♥ David

31.jul.2011 kl.01:13

Aww, vill du vær min schærest heller? :*

Haha, fin tækst snuppi, sjønne deg godt <3

Skriv en ny kommentar

hits